Verona maraton

Hege Gathen og Sjur Tømte løp Verona Marathon 17. november.

Tidene ble 3:40:54 for Hege og Sjur 4:07:57.

Hege har skrevet noen ord om oppkjøringen til løpet, og selve gjennomføringen av maratonen. Husk for dere som lurer på å løpe maraton: Gleden ved å ha gjennomført, overskygger 1000 ganger alle smertene underveis. Her følger en god beskrivelse av hvordan et maraton kan oppleves:

VERONA MARATHON 3.40.54 (1.50.12/1.50.42)

19 dager før.. Siste langturen. To runder i maratonløypa pluss tre runder rundt 2.dam. 32,3 km og snitt 6.03.

10.dager før..Ømt kne og dårlige værmelding.

6 dager før..Intervalløkt på dårlig føre.

4 dager før.. Øyebetennelse, antibiotika, ømt kne og 6 km i maratonfart 5.10

2 dager før.. 5 km og snitt 6.30 med innlagte 30 sek fartslek. Tungt. Bekymret for kne, betennelse og dårlige meldinger fra Yr.

Reisedag.. Tidlig opp. På med kompresjonsstrømper. Kneet er ørlite bedre. Det får gå som det går. Betennelsen er definitivt bedre. Yr melder fortsatt mye regn og vind. Nabobyen Venezia står under vann..

Maratondagen..Frokost kl 6. Regn og regn. Yr melder 3,5mm, 8-9m/s og 11-12 grader under konkurransen. Da er det håp.. På med vaselin og løpetøy som er lagt klar dagen før, og ned til startområdet for å sjekke forholdene. Det tar 1 min i rusletempo, så innlevering av klær er ikke aktuelt. Det regner og regner og dugnadsgjengen hutrer under tak. Godt å gå inn på hotellet igjen.

Det blir knekort og tynn langermet. Går fra hotellet 15 min før start, pakket inn i søppelsekk. 2 min oppvarming og inn i startfeltet. Regnet avtar, og startskuddet går kl 09.00.

1 km går i joggefart, men klokka viser 5.19. Perfekt.

10 km 52.50 snitt 5.17. Vondt under foten, som forventet. Løper med lette sko.

15 km. Farten økes noe, men kjenner det allerede i lårene. Det er tidlig. Men kneet er bra. Ellers lei vind og småregn.

21,1 km på 1.50 er etter planen, men lårene er stive. Det var ikke planen.

28 km. Mye vind men kun et Glommaløp igjen. Nå starter jobben. Stive lår eller ei. En mager trøst er at det er mange som nå har det verre enn meg. Prøver å ligge i rygg, men det går akkurat litt for sakte. Tar igjen ett par som løp fra meg for 20 km siden. De gir meg high-five og heia-rop idet jeg passerer. Raust. Og motiverende.

35 km. Krum rygg gjennom blåsten. Bare Han kan gi meg snill vind inn, så skal jeg ikke klage. Uansett. Han gir dårlig brostein, smale smug, knuter i leggene og 250 meter ekstra å løpe ref garmin.

Målstrek og glade, slitne løpere. Boder bugnende av kaker, sandwitch, frukt, cola, te og hva man måtte ønske. Som akkurat nå er ingenting. Lett hyperventilering og mageknip etter en appelsinbåt. Kroppen har fått nok. En liten æresrunde på Piazzaen og ser flere løpere komme inn før hotelseng og en enorm lettelse (les lykke) over å ha gjennomført maraton nr 11..

...og at knevondten bare forsvant.

Tekst og bilder fra facebook, Folk i FIF.